inspirasjon fra Gyldendal forlag

Gjesteblogg: LOOP

Foto: Loop Knitting

Foto: Loop Knitting

 

Mine aller første strikkepinner spiste jeg opp i rent raseri. Jeg var fem–seks år, jeg hadde akkurat fått «Barnas Strikkepakke» fra Sandnes Ullvarefabrikk og mormor hadde tatt på seg oppdraget å lære meg kunsten. Det endte altså i katastrofe.

20 år senere var det mamma som våget å lære meg å strikke. Hun kastet meg ut på dypest grunn og gav meg garn og oppskrift til en liten babyjakke. Siden har det knapt gått en dag uten strikketøyet. Det er en evig fascinasjon for meg hvordan én bitteliten maske ved siden av en annen til slutt utgjør et helt plagg. Hvordan det kan varme et helt nytt vesen og siden gå igjen i generasjoner slik mine mors og bestemødres kreasjoner har gjort.

 

Foto: Loop Knitting

Oldemors finkåpe: Min mormor strikket denne til meg for over 30 år siden.

 

Det er viktig for meg at disse maskene ikke strikkes i hui og hast, men over tid og med omtanke. «En genser på én kveld» er med andre ord ikke noe for meg. Har man i bakhodet at genseren det jobbes med kanskje skal vare i 30–40 år, gjør det ingenting om maskene tar tiden til hjelp.

Mitt lengste prosjekt er et heklet bestemorsteppe. Jeg heklet de første ni rutene da jeg gikk hjemme med Lillemor og fant dem igjen i bunnen av strikkekurven min da hennes lillebror var på vei, tre år senere…  Folk stopper meg når jeg er ute og triller og spør hvor jeg har fått tak i det. Det er ingenting som er så inspirerende å si som at jeg har laget det selv.

 

BILDE2_Bestemorsruter

Bestemors ruter: Mitt lengste prosjekt så langt. Teppet fikk blå kanter i siste liten.

 

Bestemor til tross, det er når den gamle, tradisjonsrike kunsten blir sett gjennom nye øyne, får en moderne vri og satt i et helt nytt lys, at jeg blir mest inspirert. Det finnes utrolig mange flinke jenter der ute. Dette er den nye strikkegenerasjonen. De blomstrer bak strikkepinnene sine; de skriver bøker, blogger og fotograferer til sine Instagram-kontoer. Og jeg blir så utrolig inspirert. De tøffeste av dem importerer garn og setter virkelig strikkelysten sin i system. Noen ganger når jeg går inn i enkelte strikkebutikker her i byen, får jeg lyst til å putte noen av nøstene inn i munnen. Paletten er ikke lenger det den var, nå minner fargene om honning, sorbétis og solmodne bringebær. Nøstene yngler i strikkekurven min og mangedobles i løpet av natten, kan det virke som noen ganger. Men er det så rart når fristelsene er så mange og så myke og deilige at jeg får vann i munnen og frysninger på ryggen av mindre?

 

Sorbétis: Hvem klarer å la være å strikke noe i dette nydelige lyserosa garnet?

Sorbétis: Hvem klarer å la være å strikke noe i dette nydelige lyserosa garnet?

 

Da jeg fikk vite at mitt andre barn var en gutt, gikk jeg opp på loftet og fant frem min lille Mallas babystrikk. Hullmønster, picotkanter, kjoler og fluffy kyser er ikke noe for en guttebass. Skulle disse virkelig gjemme seg i plastkassene på loftet for all fremtid? Jeg skal innrømme at jeg gråt over tanken. Så da kastet jeg meg selv likegodt inn i denne bloggverden og skapte LOOP. Her kan rosa kreasjoner få fritt spillerom og nærmest evig liv. Senere har jeg lært at guttestrikk slettes ikke trenger å være kjedelig – og på de aller minste gutteplaggene kan jeg vel få snike inn en og annen hullrad?

 

Mal_2+1

Jentestrikk: Lille Mallas strikkeplagg fikk evig liv på LOOP. Jeg elsker hullstrikk!

Jentestrikk: Lille Mallas strikkeplagg fikk evig liv på LOOP. Jeg elsker hullstrikk!

 

Til nå har jeg holdt meg til ferdige oppskrifter. Jeg har stjålet utallige gamle hefter fra mamma og svigermor. Bokhyllen min er full av flotte strikkebøker. Men den siste tiden har jeg blitt utfordret fra ulike hold til å lage egne mønster og kreasjoner. Det er utrolig spennende og ikke minst utfordrende for en pirkete strikker. Jeg gleder meg til å se hva resultatet blir, og raser når det ikke ble helt som jeg hadde tenkt…

 

Sikksakk–cardigan, eget design.

Sikksakk–cardigan, eget design.

Big fuzz. Garn fra Pickles som jeg fikk fra dem i anledning inspirasjonsstafetten.

Big fuzz. Garn fra Pickles som jeg fikk fra dem i anledning inspirasjonsstafetten.

 

Så, takk for all inspirasjon, jenter. Og takk, kjære mamma, for at du lærte meg å strikke, en gang for alle!

 

Linda

 

BLOGG: loopknitting.blogspot.no
INSTAGRAM: @loopknitting
FACEBOOK: facebook.com/loopstrikk

 

2 Responses to “Gjesteblogg: LOOP”

  1. Lilli-Anne

    Du kjæreste Linda, du er heilt suveren…heilt unik,
    min skatt <3

    Klem fra mamma.

    Svar

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.

Abonner på denne feeden via RSS